Hvorfor interkommunale løsninger ikke er godt nok
- for 1 døgn siden
- 3 min lesing
Lars Braastad (55) er advokat på Gjøvik, varaordfører i Østre Toten og gårdbruker på Toten. Med over 25 års erfaring som advokat og daglig tett på både næringsliv, landbruk og kommunal forvaltning, kjenner han konsekvensene av politiske valg i praksis – ikke bare i teorien.
Under forklarer Lars hvorfor en storkommune vil fungere bedre enn et samarbeid mellom små kommuner.
Interkommunalt samarbeid – en tilsynelatende enkel løsning
I debatten om framtidig kommunestruktur i Gjøvikregionen løftes interkommunalt samarbeid ofte fram som et mindre dramatisk alternativ til kommunesammenslåing.
Samarbeid høres intuitivt fornuftig ut: man beholder kommunegrensene, samtidig som man deler ressurser og kompetanse. Problemet er at erfaringene så langt viser noe annet. Samarbeidet mellom Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik er allerede omfattende – og vi har erfaring med svakhetene.
Et omfattende – og allerede komplekst samarbeid
I dag deltar kommunene i et stort antall interkommunale samarbeid: vertskommuneløsninger, interkommunale selskaper (IKS), kommunale oppgavefellesskap, aksjeselskaper, politiske råd og ulike avtalebaserte ordninger. Bare mellom Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik spenner dette over administrasjon, helse og omsorg, barnevern, tekniske tjenester, beredskap, næring, kultur og regional utvikling.
Telemarkforskning har vurdert disse samarbeidene (du finner rapporten på kommunens hjemmeside). Rapporten viser at interkommunale samarbeid har en tendens til å bli fragmenterte og lite oversiktlige, både for politikere, administrasjon og innbyggere. Koordinering tar betydelig tid, binder ressurser og skaper et styringssystem som kan være vanskelig å ha reell kontroll over.
Svekker det lokale demokratiet
Den mest alvorlige utfordringen ved omfattende interkommunalt samarbeid er konsekvensene for lokaldemokratiet. Telemarkforskning slår fast at mangel på politisk styring og kontroll er den største utfordringen ved interkommunale løsninger. Når tjenester organiseres i IKS-er, aksjeselskaper eller vertskommunesamarbeid, flyttes makt bort fra kommunestyrene og over i styrer og representantskap.
Politikernes rolle endres fra å være direkte ansvarlige folkevalgte til å utøve indirekte eierstyring. Beslutningslinjene blir lengre og mindre transparente, og innbyggernes mulighet til innsyn og påvirkning svekkes. Dette er særlig problematisk for oppgaver som berører lokalpolitiske kjerneområder, som planlegging, utvikling av tjenester og prioriteringer i velferden.
Interkommunalt samarbeid innebærer ikke nødvendigvis effektivisering. Tvert imot viser forskning at transaksjonskostnadene ofte blir høye. Tid og ressurser går med til møter, forhandlinger, utforming og revisjon av avtaler, rapportering og kontroll. I tillegg må viktige beslutninger ofte behandles parallelt i flere kommunestyrer, noe som både forsinker prosesser og gjør det vanskelig å komme fram til klare og helhetlige løsninger.
Organisatoriske svakheter i praksis
I praksis kan resultatet bli et mer komplekst og byråkratisk system enn om tjenestene var samlet i én kommune.
Erfaringene fra dagens samarbeid viser også organisatoriske svakheter. I flere interkommunale løsninger er ansatte formelt knyttet til én kommune, mens ledelsen er forankret i et styre eller en vertskommune. Dette kan føre til uklare ansvarslinjer, utfordringer for partssamarbeidet og svekket medvirkning fra tillitsvalgte. Sammenlignet med en ordinær kommunal organisasjon er dette en mer sårbar konstruksjon.
Hva gir sammenslåing i stedet?
En kommunesammenslåing mellom Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik vil ikke bare være enkelt, men den løser en del av de grunnleggende utfordringene som samarbeid ikke løser. En sammenslått kommune gir én politisk ledelse med tydelig ansvar, kortere beslutningslinjer og klarere demokratisk styring.
I stedet for mange parallelle samarbeidsavtaler og styrer, får man én helhetlig organisasjon med bedre forutsetninger for langsiktig planlegging, robuste fagmiljøer og sammenhengende tjenesteutvikling. Telemarkforskning peker nettopp på at når samarbeid blir omfattende og permanent, er sammenslåing ofte et mer effektivt og demokratisk alternativ.
Velg en varig løsning
Det virker som at alle er enige om at det er nødvendig å samarbeide mer i framtida. Interkommunalt samarbeid kan fungere godt for enkelte avgrensede oppgaver. Men når samarbeid blir hovedsvaret på stadig flere utfordringer, er det et signal om at dagens kommunestruktur ikke gir tilstrekkelig styringskraft.
En sammenslåing av kommunene vil være en bedre løsning på framtidas utfordringer enn enda flere byråkratiske og udemokratiske samarbeid.
Stem ja til kommunesammenslåing!
Husk å stemme!
Les mer om hvorfor vi bør slå sammen Østre- og Vestre Toten og Gjøvik kommune:
